På vei hjem fra jobben en tidlig vintermorgen i det herrens år 2006 ruller min elegante automobil opp en liten bakke i nærheten av der jeg bor. Da jeg kom over bakketoppen ble jeg møtt av ett herlig syn. To busser, jupp.. TO busser hadde kjørt ut i grøfta på så og si det samme stedet. Siden den ene bussen blokerte 3/4-deler av veien måtte jeg stoppe.Den ene bussjåføren løp bort til meg og spurte, meget høflig, om jeg kunne skru på varsellysene slik at eventuelle andre bilister som kom opp bakken ble obs på situasjonen så tidlig som mulig. Som den perfekte og meget høflige bilist jeg er gjorde jeg selvfølgelig det. Bussjåføren skled tilbake til bussen sin og satt seg inn. Etter at de to sjåførene hadde jogget litt rundt bussene sine, spadd litt snø her og der, gjorde de ett forsøk på å få opp den bussen som hadde størst sjangs til å komme opp fra grøfta på egenhånd. Det var litt spoling og spinning til å begynne med, men til slutt klarte de å få den opp på veien. Siden jeg kjedet meg litt der jeg satt tok jeg ett bilde av denne bragden, med min mobiltelefon.
Da var det buss nummer to sin tur til å kjenne asfalt..øh.. iskledd asfalt under hjulene igjen. Bussjåførene jogget atter en gang litt omkring i snøen rundt bussene, deretter koblet de ett slepetau mellom bussene. For å ikke gjøre denne historien mer kjedelig enn den allerede er summerer jeg opp de neste ti minuttene slik: "Spole, spinne, slepe, dra". Så kom den befriende lyden av en jublende bussjåfør, han hang ut av førervinduet og klappet i siden på bussen med den ene armen.
Bussene plasserte seg fint etter hverandre i det ene kjørefeltet og inne i den første bussen så jeg det universale tegnet for "Kom igjen, kjør forbi". Mine varsellys ble skrudd av og jeg fortsatte på min vei hjemover, vel vitende om at jeg hadde gjort årets gode gjerning.
Bedre sent enn aldri.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar