Brått så kom lydene hyppigere og høyere, så jeg gikk mot lyden - bare det at jeg var i etasjen under fortsatt. Da jeg sto i gangen nede hos meg hørte jeg lett at noen pratet på kjøkkenet oppe. Ja ja.. sikkert bare familien, tenkte jeg fortsatt - selv om jeg ikke hadde sett noen bil. Jeg var jo litt nyskjerrig på hva som foregikk med tanke på bankingen osv., så jeg sto og hørte littegran. Da hørte jeg en kjapp bankelyd, typ hender som banker på ett bord e.l., og en stemme som sa: "Nei.... vi leter etter penga." eller noe i den duren. What?! Hva foregår der oppe? Er det noen som har brutt seg inn oppe mens jeg har sovet?Jeg huket tak i telefonen og ringte til ho jeg leier av, for å høre om hun vet om at noen skulle komme idag; "Mobiltelefonen er slått av eller befinner seg utenfor dekningsområdet". Ok... så da ringte jeg til den ene sønnen hennes, siden jeg har fått beskjed om at det er han jeg skal ringe i tilfeller hvor jeg ikke får tak i henne. Da jeg ikke fikk svar der heller vurderte jeg opp og ned en liten stund om jeg skulle ringe til politiet. For jeg hadde ikke akkurat veeeldig lyst til å gå ut eller opp til henne for å se hvem som var der etter det jeg hadde hørt tidligere. Brått så sto en gjeng med gærninger der oppe med sølvtøyet godt stappet ned i lommene sine.
Det ble til at jeg ringte til politiet (112). Da jeg kom frem til riktig politidistrikt (siden jeg først endte opp i Tønsberg) forklarte jeg hva som hadde skjedd. At det mest sannsynlig pågikk ett innbrudd i etasjen over min leilighet. Han karen i andre enden fikk min adresse og kalte opp en patrulje over sambandet. Deretter sa han i fra til meg at han skulle holde tråden frem til den patruljen var kommet frem. Etter syv minutter som føltes som en halvtime og endeløse forspørsler fra han 112-karen om "Hører du de nå?", sier han "Ser du patruljen nå?". Jeg gikk bort til kjøkkenvinduet og tittet ned på gårdsplassen, men der var det ingen. 112-karen kalte opp patruljen og de bekreftet at de sto og så på huset nå. Da fikk jeg øye på de i hagen til naboen, patruljen hadde formert seg og var nå patruljene.
Noe sånt som fire sivile og tre uniformerte politibetjenter pluss to hundeførere med sine hunder, kom hoppende over hekken inn i hagen foran kjøkkenvinduet. 112-karen ba meg gå ut og si i fra hvor jeg var og hvor jeg hadde hørt lydene. Jeg ba han si fra til de utenfor at jeg kom ut nå, slik at jeg ikke fikk en schäferhund i hver arm i det jeg lukket opp døren. Det ble gjort og jeg åpnet døren. Jeg sa ifra hvor og hva til politibetjenten, som sto rett utenfor døren. De spredde seg rundt huset og sjekket vinduer og dører for spor etter innbrudd. Men tror du ikke alt var lås og i den skjønneste orden. Så fant en av de en stige som var satt opp slik at man kunne klatre opp på verandaen i etasjen over sokkelleiligheten. Jeg ble spurt og forklarte at den ikke hadde vært der tidligere på dagen og at jeg ikke hadde sett hvem som hadde satt den opp.
Så kom den ene politimannen bort og spurte om jeg kunne låse de inn oppe. Siden jeg skulle hente og legge inn posten til huseieren hadde jeg nøkkel opp dit. Jeg ga han nøkkelen og han låste opp. Deretter ropte han: "Dette er politiet, gjør dere til kjenne!", ingen svarte. Han ropte igjen: "Kom frem, dette er politiet!". Siden det da ikke kom noe svar ropte han ut at de hadde hunder og at de kom til å slippe de løs. "1....2....3....JA!" var det jeg hørte og så var huset fylt av lyden av hundeklør som spant rundt på tregulvet.
Da hundene og de andre hadde søkt igjennom hele huset kom de ut og ga beskjed om at de ikke hadde funnet noen personer inne. Ikke kunne de se at noen hadde kommet seg inn i huset heller. Da begynte den ene betjenten å stille meg mange spørsmål som fikk meg til å føle meg som en idiot. Om jeg var sikker på at jeg hadde hørt noen og om kanskje den stigen hadde stått der hele tiden alikevel. Jeg forklarte at jeg var helt sikker på at jeg hadde hørt lydene av hvertfall to unge (typ 18-20år gamle) personer som snakket om "penga osv." og de diverse bankelydene fra etasjen over. Og stigen var jeg bombesikker på at ikke hadde stått på den plassen da jeg kom hjem fra jobben tidligere på dagen.
Jeg måtte atter igjen oppgi navnet mitt, telefonnummer, fødselsdato og personnummer. Det er jo greit nok det, med tanke på rapportskriving osv. Men så kom de teiteste spørsmålene: "Har du fast jobb?", jeg svarte "Ja". Deretter spurte den ene betjenten "Hvor da?", jeg svarte hvor jeg jobbet og hvor lenge jeg hadde jobbet der. Så lurte de på hvor lenge jeg hadde bodd her, jeg svarte at jeg hadde bodd her i nesten 5 år og hvor jeg hadde flyttet fra. Det jeg fikk følelsen av var at jeg nå var under etterforskning. Jeg hadde jo for f... ikke ringt politiet på 112 om jeg ikke var sikker på at jeg hørte meget mystiske lyder fra etasjen over hvor eieren var på ferie. Greit nok at de konkluderte med at noen hadde klatret opp på verandaen og hadde romstert rundt der mens de tittet inn igjennom vinduene der oppe. Men at de trodde at jeg var en slik en som ringer 112 titt og ofte uten at det egentlig er noe å ringe for blir for dumt. Men men..
De søkte rundt huset med hundene, circa femti meter ut fra huset alle veier før de "takket for seg" og skulle dra. Jeg rakk å spørre ett spørsmål jeg hadde tenkt litt på før de dro. Det var om det var sannsynlig at det noen kunne ha gjemt seg inne i huset og fortsatt var der nå. Slik at de kunne komme frem i det noen kom hjem, for deretter å true til seg bilnøkler/bil, penger osv. Politibetjenten mente at sannsynligheten var meget liten om ikke fraværende, siden de hadde vært både høyt og lavt med hunder og betjenter.
Jeg følte meg ikke så høy i hatten da jeg oppdaget lydene tidligere, men nå føler jeg meg hvertfall litt bedre. Jeg er ikke paranoid og ikke fant jeg på hele greia før jeg ringte 112, bare for å ringe litt liksom. Får bare håpe at ikke huset er tømt for verdisaker og lignende når jeg kommer hjem fra nattskift i dag da... He he...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar